lørdag 31. august 2013

vips: vott!

I et nett med det jeg trodde bare var gammelt restegarn fant jeg dette...




Vottene stammer fra høsten ca 2004, jeg strikket flere par votter til venninne-julegaver, men da turen kom til votter til meg selv gikk jeg tydeligvis lei litt før jeg var i mål. Jeg spør meg jo hvordan de ble liggende med SÅ lite arbeid igjen for å få fullført - men nå, nesten 10 år etter, er de iallefall ferdige!




Ikke lenger sikker på hverken garn eller oppskrift, men de er iallefall en smal modell med godt hold i siden garnet er dobbelt. Tror det er Pt2? Så håper jeg bare det blir l e n g e til vottesesongen er igang igjen.

onsdag 21. august 2013

skolejentegenser

Vi er så heldige å få låne barnevogn og babyseng av en liten venninne som har vokst fra utstyret sitt - faktisk er snuppa blitt så stor at hun begynte på skolen denne uka. Som takk for lånet skal hun få en skolegenser for kaldere dager av oss - en Bloomsbury i Abuelita Tjukk Merino. Gøy og kjapt på pinne 5,5.






Genseren strikkes fra toppen og ned. I starten måtte jeg holde tunga rett i munnen for å huske både hullmønster og økninger, men etterhvert gikk det lett som en lek. Ingenting annet å huske på på bol og armer enn den lille hullrapporten - akkurat nok til at det ikke blir kjedelig. Også syns jeg den er så søt! Særlig måten mønsteret rammer inn brystpartiet på syns jeg er et supert eksempel på hvor enkelt en kan få til fine konstruksjoner med strikking.




Skolejenter nå til dags er jo bare seks år gamle den første høsten, men genseren er i størrelse 8 år. Jeg kjenner strikkingen min godt nok til å vite at ting gjerne blir litt mindre på mine pinner enn i oppskriften - og det ble denne også! Garnet som er oppgitt av designeren (Malabrigo Merino Worsted) virker for meg til å ha ganske samme spesifikasjoner som Abuelita Tjukk Merino, men likevel ble min genser 10 cm mindre rundt brystet enn oppskriften sa den skulle bli. Så da er den kanskje passe til en førsteklassing?




Fargen valgte jeg etter å ha forhørt meg med pappaen om skolejenta sin favorittfarge - han bare lo og mente det var et teit spørsmål - hun var visst en ganske A4 liten jente på det området: "rosa - lilla - lyserødt!" Så da ble det den herlige lyserosa "sukkerspinn" - av alt det gode med Pickles syns jeg nesten fargeutvalget er det beste. Men så, senere, spurte jeg damen selv hva favorittfargen var og da var den plutselig blitt turkis! Sukk. Jeg var nesten helt ferdig med genseren og det var ikke så aktuelt å begynne helt på nytt med ny farge, så da legger vi med noen turkise pyntesaker.




Før har jeg strikket en liten topp og en liten kjole fra toppen og ned, men aldri en hel genser. Jeg liker det! Et lite minus syns jeg er at det ble litt klønete å snu rundt på hele arbeidet mot slutten av den siste armen. Samtidig er det et s t o r t pluss at hullet under armen ikke må sys igjen til slutt, for det får jeg aldri fint. Det ble ikke toppkarakter på utseende under disse armene heller, men jeg slapp iallefall å bruke nåla! Er det noen som har et godt tips for å få akkurat det partiet fint?

Og et par spørsmål til:

Garnforbruket forsto jeg meg ikke helt på. Oppskriften oppgir 4 hundregrams hespler, men jeg brukte litt under tre. Kan hele den feilmarginen være bare på grunn av at jeg strikker fast? Forstår det når det blir i underkant av 50g igjen, men ikke i overkant av 100g.

Og:

Av ren nysgjerrighet veide jeg genseren og det som var igjen av den siste hesplen, og til sammen veide dette 260 gram - så jeg føler på en måte jeg har blitt snytt for nesten et femtigrams nøste... Har ikke kommet på å veie innkjøpte nøster eller hespler før - er det vanlig at avviket er såpass stort?

Og - til slutt - PS: Tusen takk for fine kommentarer på den vindskeive restevesten min, koselig at dere setter pris på litt ærlighet! Syns generelt strikkebloggverden er et befriende lite selvhøytidelig sted å være, så takk til alle dere bloggedamer for det :)


mandag 19. august 2013

restevest

Jeg har et evig mål om å få strikket opp litt av garnlageret. Det, og behovet for et lite, enkelt strikketøy i varmen og den første barselstida,var foranledningen til at jeg satte i gang med en vest i falsk patent fra all you knit is love i størrelse 0-6 mnd. Garnet er Gjestal Baby Merino. Planen var at vesten skulle være helt blå, men da jeg kom til toppen av ryggen innså jeg at det ikke var nok med det ene nøstet jeg hadde, og måtte spe på med noen hvite striper Drops Baby Merino. Resultatet ble helt middels spør du meg, og skylden legger jeg på en noe uinspirert monteringsinnsats. Men okay, kanskje den blir greit nok søt på en søt liten guttebaby? Havner som "nødgave" i skuffen. Men deles på blogg skal både opp- og nedturer på strikkefronten!




Men det verste av alt: akkurat i det jeg var ferdig, og fornøyd med iallefall å ha redusert lageret med ett helt nøste - da dukker lillesøster opp med et enslig nøste babyull hun har funnet hos seg som hun mener er mitt. Takk skal du jammen ha, der gikk det helt i null i lageret gitt!


fredag 9. august 2013

gleder meg...

... til å få fatt i denne!




torsdag 8. august 2013

mormorstrikk #4

Jeg må bare fortsette å skryte litt av noe av det fine vi har fått... Lovely lilla! 









fredag 2. august 2013

hipp hurra hagejakke




Denne "hippe hagejakken" gikk jeg igang med høsten 2012. Makan til endeløst prosjekt. Jeg har strikket den i str M, som oppskriften beskriver pluss en litt bredere krage. 

Garnet oppgitt i oppskriften var utgått, men kunne byttes ut med Pickles Thin Organic Cotton. Visstnok. Enten har jeg lest feil, regnet feil eller det har stått noe feil, for jeg måtte etterbestille garn to (eller tre?) ganger. Ikke direkte budsjettvennlig, altså. Til slutt endte jeg selvsagt opp med å bestille for mye ("best å være på den sikre siden"!) og sitter igjen med en fin liten rest i tillegg til de 525 grammene jakka veier... 




DET hadde vært helt topp om det var et garn jeg likte å strikke med, men akk og ve, ikke liker jeg bomull i utgangspunktet, og dette var i tillegg ganske tjukt og ekstra trått på mine pinner. Og så var det fargene... Hva tenkte jeg med der? De er helt, helt utenfor min vante verden på garnfronten.

Jeg har altså kjempet for å fullføre den her. Skikkelig irritert på meg selv for at jeg i det hele tatt satte igang har jeg vært. Men nå, når den endelig er i mål, så digger jeg den faktisk litt! Den er stor nok til å tulle seg inn i når det er litt kjølig men ikke ull-kaldt, og garnet som jeg hatet sånn på underveis er deilig mykt å ha på og veldig pent, og til og med fargene syns jeg er freshe. Så sånn kan det altså gå! 




Men: om jeg noen gang skulle vurdere å strikke noe så stort i bommull igjen må noen love å snakke meg fra det...