onsdag 28. mai 2014

selbu i sommervarmen

Når en god norsk kamerat gifter seg i New York med en kul strikkedame fra Chicago hadde jeg lyst til å sende over litt norsk tradisjonsstrikk.

Disse hjemmestrikkede, norske vottene ble en symbolsk og fin bryllupsgave syns jeg. Jeg håper nemlig at de nygifte husker på å fortsette å gå hånd i hånd iblant, at de holder hjerter og hender varme for hverandre, at de setter pris på det fine i det uperfekte, at de dyrker både det de har felles og det som gjør dem unike (vottene passer jo sammen, uten å være identiske), og i dette tilfelle at de kanskje vil flytte seg over til Norge med tid og stunder.





Innrømmelse: jeg har aldri strikket selbuvotter før! Ikke noe som ligner heller, egentlig. Nesten litt utrolig å ha kommet seg gjennom så mange strikkeår uten. Det meste gikk ganske greit, men avslutningen på topp av hånd og tommel fikk jeg i k k e til å bli fin. Skulle jeg hatt vottene selv kunne jeg kanskje bare tenkt at de var greie nok, og at de blir sikkert finere neste gang - men, som bryllupsgave syns jeg nesten de måtte være bortimot perfekte. Så da ble avslutningen gjort av min flinke mor... Har sagt det før og sier det igjen: alltid godt å ha en ekspert i bakhånd!

Mønsteret er fra Sandnes Garn (kit #11), og vottene er strikket i Smart. Det funket bra for en som meg som har litt (stor) respekt for mønsterstrikk, garnet har veldig godt hold og det var ikke så vanskelig å få mønsteret relativt jevnt. Det gikk med to nøster hvitt garn, og bittelitt mer enn to nøster av det koksgrå. Ideellt sett syns jeg godt votter kan være litt tynnere - men: det blir skikkelig kaldt på Manhattan og når den rette årstiden kommer!


14 kommentarer:

  1. Så gøy å gi bort en strikkegave til en strikkedame fra USA. Setter hun nok pris på kan jeg tenke meg! Og hva er vel ikke finere enn et typisk norsk mønster :) (Ps, jeg var logga innpå feil bruker så du kan godt slette innlegget ovenfor her)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe, lurte litt på hvem min første mannlige kommentator var ;) Takk for at du gadd å kommenter både første og andre gang!

      Slett
  2. Det var en lur gave til brudeparet og spesielt USA-strikkedamen! Fint at du har byttet om på hovedfargene:) Mine selbuvotter er hullslitte nå, men de varmer ekstra godt med tanke på at bestemor har strikket de:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Selv mista jeg den ene i et par jeg har vært så glad i en gang i vinter, så jeg må nok kanskje strikke et til meg selv også :)

      Slett
  3. Så lekre votter! Selbu har jeg ikke strikket så mye av, liker mønsteret men det kommer liksom aldri på toppen av strikke listen, også votter da, ikke så glad i det heller hehe men de er jo så fine ! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ikke egentlig så stor votte-fan jeg heller, alt som det må strikkes to like av er litt irriterende syns jeg ;) Men det går jo i grunnen ganske fort!

      Slett
  4. Synes du har lykkes bra med dine første par! Selbuvotter strikker jeg mye av. Det er nesten det morsomste jeg strikker. Riktig fin bryllupsgave!

    Klem fra Ingunn

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det :) Må kanskje lage et til meg selv også?

      Slett
  5. De var kjempefine! Jeg har også litt respekt for mønsterstrikk, så forstår godt valgene dine. Likte godt tanken(e) bak også!

    SvarSlett
  6. Fin gave med mye omtanke bak! God helg til deg :)

    SvarSlett
  7. Så fin og på en måte symbolsk gave :) Har strikket flere sånne votter, og synes også det er litt vanskelig å få de fine i tuppen.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk - og godt å høre at det er flere som syns det er litt tricky ;)

      Slett