tirsdag 18. februar 2014

en sint strikker prøver igjen

Å strikke flere gaver er et slags nyttårsforsett for meg i år, og jeg var ganske fornøyd med seg selv da grønlandsvarmere og matchende lue ble klare i god tid før bursdagen til venninnen de var tiltenkt.

Pakket inn i en fin gul boks ble de med oppi gata der de skulle legges i postkassen på den store dagen som overraskelse til vedkommende kom hjem fra jobb. Så var det dessverre slik at postkassen var av den låste varianten, og jeg ble stående i dilemmaet om jeg skulle gå hjem med uforrettet sak, eller henge gaven fint på døra og gå. Jeg bestemte meg for å stole på det gode i nabolaget vårt, og lot gaven henge som det første hun ville se på døra si etter en lang arbeidsdag. Man vil jo gjerne tro på at sånt kan gå an. Hvor skuffa tror dere da jeg ble når det viste seg at den var sporløst forsvunnet før hun kom seg hjem? Argh! Timesvis med tynn svart alpakka, bestillingsverk til grønlandsekspedisjon og en lue som bonus - borte! Jeg håper virkelig det tilfeldigvis var en kald tyv som tok pakken med, men frykter den er blitt dumpet da det viste seg at innholdet egentlig hadde null pengeverdi. Rett og slett litt motløs kan man bli av sånt.




Men nå prøver jeg meg som gavmild igjen om noen dager. Disse vottene er egenkomponerte, og passer iallefall min hånd perfekt. De er strikket på pinne 3 i dobbel tråd Samarkand fra Holst (ull/silke), og fargen er Ginger Lily. Vottene veier så vidt over 40 gram. De er tynne og føyer seg etter hånden, men har samtidig godt hold.

I håndflaten skjuler det seg et hjerte - så da hever jeg meg over sinnet og hevntanker mot tyven og sender kjærlighet ut i verden igjen. Men jeg henger den ikke godt synlig på en dør.

14 kommentarer:

  1. Så kjipt med stjålen gåve! Eg kjenner eg blir sint av tanken på at nokon stjeler andres handverk, som attpåtil ikkje har nokon pengeverdi! (Men vottane dine er veldig fine. Spesielt hjertet i handa. For ein god ide!)

    SvarSlett
  2. Så utrolig kjedelig! Men den nye gaven var utrolig flott! Måtte onde ullånder gjøre at vedkommende som stjal gaven din klør av all ull resten av sine dager, ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Haha! Godt sagt... De onde ullåndene får ordne opp. Men jeg tenker kanskje i grunnen at hvis du er såpass ute å kjøre at du stjeler sånt, så har du det kanskje vanskelig nok fra før ;)

      Slett
  3. Skjønner godt at du blir sint eller rett og slett "forbanna" om man leser litt i mellom linjene... Så unødvendig og frekt.
    Er du heldig så kanskje du treffer på tyven en dag iført lue og votter;) Om det er til noen som som helst trøst så var de nye vottene kjempefine!

    SvarSlett
    Svar
    1. Haha, da skal jeg "nappe" lua sånn vi gjorde når vi var små!

      Slett
  4. Grrrr! Ikke verst å klare å da strikke ny!

    SvarSlett
    Svar
    1. Må innrømme at disse er til en annen venninne... Er ikke mentalt klar å starte på nye pulsvarmere igjen!

      Slett
  5. Så utrolig kjipt og dårlig gjort! Så heldig bursdagsbarnet er at du har nok pågangsmot til å sette igang med et nytt par!
    Takk for flott link på siden din! :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk - og bare hyggelig :) De gule vottene er til et annet bursdagsbarn... Men det er nok mulig jeg ikke får fred før grønlandsfareren får nye pulsvotter!

      Slett
  6. Så utrolig ergelig! Kjedelig at man ikke kan stole på folk. Synes du er tapper som går i gang med nye votter!

    SvarSlett
    Svar
    1. Vi må jo sørge for at strikkinga vinner ;)

      Slett
    2. Er det mulig? Jeg søler virkelig med deg. Her i huset har vi blitt frastjålet flere ar hjemmestrikka votter - og jeg tenkte som deg: Håper det var en kald tyv - og at vottene kom til nytte, i det minste.
      Men de gule vottene er kjempefine, da!

      Slett
    3. Så irriterende for dere!!! Vi får velge å tro de varmer noen andre kalde hender et sted...

      Slett