mintfavoritt

Il Grande Favorito - frisk mint, deilig varm og myk, passer på en prikk - allerede: en stor favoritt.

Kjapp å strikke var den også.

Størrelse small.
Pinne nr 6,5.
190 gram Sandnes Mini Alpakka og 90 gram Sandnes Kid Mohair.

Anbefales!

apropos selbu

Bryllupsvottene er visst ikke det eneste tradisjons-aktige jeg har strikket!

Denne ponchogenseren med hallingbord strikket jeg for et par år siden - mønsteret er laget av Arne og Carlos for Norsk Flid, og jeg strikket den i Pure Thin Alpaca fra Pickles. Husker ikke hvor mye som gikk med eller så mange andre detaljer heller for den saks skyld, men litt kul er den og jeg har brukt den en del, selv om sånne flaggermusvinger ikke er det mest praktiske på denne jord. Skulle jeg gjort det om igjen ville jeg strikket den lengre i livet og lengre på armene, men ellers passer den ganske bra. Den er myk og deilig på, og jeg liker de knall rosa selburosene.

God helg videre, alle!

gul chalkstone

Påsken 2013 startet jeg på denne genseren til meg selv og kom godt i gang før den ble liggende lenge på grunn av vonde armer. Litt synd akkurat det, den var nemlig et teststrikk for flinke Grasflecken... Men ferdig ble den til slutt!

Modellen er Chalkstone, den skal egentlig strikkes i litt tjukkere garn, men jeg har brukt Samarkand fra Holst i fargen Ginger Lily, ull og silke, på pinne 4 som oppskriften sier. FINT garn! Jeg strikket størrelse M (den skulle jo liksom passe mens jeg var gravid...) , regnet meg frem til et litt større maskeantall enn oppgitt for å kompensere for det tynne garnet, og følte meg ganske så intelligent helt til jeg kom helt til slutten og oppdaget at alle tallene jeg hadde regnet meg fram til med stor konsentrasjon var identiske med størrelse L... Luring!

Genseren var morsom å strikke og oppskriften god, genseren passer også ganske bra, men hadde nok hatt litt bedre hold om garnet var tjukkere. Særlig armene kunne vært strikket smalere med dette tynne garnet. Men jeg har brukt den mye likevel, den er god og varm uten å være tjukk og tung - 170 gram veier den. Og nå har jeg lyst på et nytt Grasflecken-prosjekt - kanskje denne nye?

skolejentegenser

Vi er så heldige å få låne barnevogn og babyseng av en liten venninne som har vokst fra utstyret sitt - faktisk er snuppa blitt så stor at hun begynte på skolen denne uka. Som takk for lånet skal hun få en skolegenser for kaldere dager av oss - en Bloomsbury i Abuelita Tjukk Merino. Gøy og kjapt på pinne 5,5.

Genseren strikkes fra toppen og ned. I starten måtte jeg holde tunga rett i munnen for å huske både hullmønster og økninger, men etterhvert gikk det lett som en lek. Ingenting annet å huske på på bol og armer enn den lille hullrapporten - akkurat nok til at det ikke blir kjedelig. Også syns jeg den er så søt! Særlig måten mønsteret rammer inn brystpartiet på syns jeg er et supert eksempel på hvor enkelt en kan få til fine konstruksjoner med strikking.

Skolejenter nå til dags er jo bare seks år gamle den første høsten, men genseren er i størrelse 8 år. Jeg kjenner strikkingen min godt nok til å vite at ting gjerne blir litt mindre på mine pinner enn i oppskriften - og det ble denne også! Garnet som er oppgitt av designeren (Malabrigo Merino Worsted) virker for meg til å ha ganske samme spesifikasjoner som Abuelita Tjukk Merino, men likevel ble min genser 10 cm mindre rundt brystet enn oppskriften sa den skulle bli. Så da er den kanskje passe til en førsteklassing?

Fargen valgte jeg etter å ha forhørt meg med pappaen om skolejenta sin favorittfarge - han bare lo og mente det var et teit spørsmål - hun var visst en ganske A4 liten jente på det området: "rosa - lilla - lyserødt!" Så da ble det den herlige lyserosa "sukkerspinn" - av alt det gode med Pickles syns jeg nesten fargeutvalget er det beste. Men så, senere, spurte jeg damen selv hva favorittfargen var og da var den plutselig blitt turkis! Sukk. Jeg var nesten helt ferdig med genseren og det var ikke så aktuelt å begynne helt på nytt med ny farge, så da legger vi med noen turkise pyntesaker.

Før har jeg strikket en liten topp og en liten kjole fra toppen og ned, men aldri en hel genser. Jeg liker det! Et lite minus syns jeg er at det ble litt klønete å snu rundt på hele arbeidet mot slutten av den siste armen. Samtidig er det et s t o r t pluss at hullet under armen ikke må sys igjen til slutt, for det får jeg aldri fint. Det ble ikke toppkarakter på utseende under disse armene heller, men jeg slapp iallefall å bruke nåla! Er det noen som har et godt tips for å få akkurat det partiet fint?

Og et par spørsmål til:

Garnforbruket forsto jeg meg ikke helt på. Oppskriften oppgir 4 hundregrams hespler, men jeg brukte litt under tre. Kan hele den feilmarginen være bare på grunn av at jeg strikker fast? Forstår det når det blir i underkant av 50g igjen, men ikke i overkant av 100g.

Og:

Av ren nysgjerrighet veide jeg genseren og det som var igjen av den siste hesplen, og til sammen veide dette 260 gram - så jeg føler på en måte jeg har blitt snytt for nesten et femtigrams nøste... Har ikke kommet på å veie innkjøpte nøster eller hespler før - er det vanlig at avviket er såpass stort?

Og - til slutt - PS: Tusen takk for fine kommentarer på den vindskeive restevesten min, koselig at dere setter pris på litt ærlighet! Syns generelt strikkebloggverden er et befriende lite selvhøytidelig sted å være, så takk til alle dere bloggedamer for det :)

knitting saves the world

...eller...kan iallefall varme noen som trenger det! For en stund siden gikk det en oppfordring rundt på Facebook, lagt ut av to sykepleiere som etter jul skal arbeide frivillig på Haydom-sykehuset i Tanzania. De ba folk om å strikke småplagg til premature babyer på sykehuset. Sykehuset har ikke vanlige kuvøser, og det blir kaldt i høylandet. Derfor er det viktig med ulltøy for de små.

 

Slik strikkes "kuvøse-genseren":

Legg opp 42 masker med babyull på pinne 3,5. Jeg brukte Gjestal Baby Merino fra Nille. 
Strikk to rette og to vrange til arbeidet måler 16 cm.
Legg opp 16 masker i hver side til arm.
Strikk 6 cm videre, fell de 30 midterste maskene.
Legg opp 30 nye masker på neste pinne
Strikk 6 cm tilbake.
Fell 16 masker på hver side.
Strikk videre 16 cm rygg.
Sy i sammen sidene for hånd, og prematur genseren er ferdig!
 

Lua er strikket med utgangspunkt i gratis oppskrift fra Nøstebarn ("oppskrifter til de aller minste", ribbestrikket lue i størrelse prematur.) Kort fortalt:

Legg opp 60 masker på settpinner 3,5.
Strikk to rette og to vrange til arbeidet måler 9 cm.
Videre strikkes omgangene slik:
1. omgang: *2 masker rett sammen, 2 vrang*, gjenta *-* (= 45 masker).
2. og 3.omgang: Strikkes uten felling: *1rett, 2 vrang*, gjenta *-*.
4. omgang: *1 rett, 2 vrang sammen*, gjenta *-* (= 30 masker).
5. omgang: Strikkes uten felling: *1rett, 1vrang, gjenta *-*.
6. omgang: *2 masker rett sammen*, gjenta *-* (= 15 masker).

Dra tråden gjennom maskene.

Mitt første sett er klart. Som dere ser er det ikke store plaggene! Og det er definitivt noe jeg kommer til å gjenta - veldig fint å kose seg med å lage noe som er verdifullt for noen andre.

Finner ikke igjen linken til akkurat Facebook-damene, men det er mer om samme prosjekt her.

Denne melder jeg på høstutfordringen til Pinnekroken - ikke fordi det er et voldsomt imponerende strikkeprosjekt, men fordi jeg syns det er et fint hjelpeprosjekt!