høstnøstebarn

Vi har fått en utrolig fin og deilig strikkedress av mormor. Strikket litt på frihånd, i to-tråds merino fra Nøstebarn, med enkel tråd og ikke dobbel som Nøstebarndressen egentlig skal være, da ble den akkurat passelig varm. Perfekt antrekk på hyttetur i høstfjellet!

Knappe 200 gram gikk med til hele dressen, det var derfor godt med garn igjen i alle de tre fargene, fin-fint til matchende tilbehør. Hals og votter fra Strikk til Nøstebarn, dobbel tråd (en grå og en lilla), 20 gram til vottene, og 40 gram til halsen.

 

Nå kan kulden bare komme (hvis den absolutt må...).

selbu i sommervarmen

Når en god norsk kamerat gifter seg i New York med en kul strikkedame fra Chicago hadde jeg lyst til å sende over litt norsk tradisjonsstrikk.

Disse hjemmestrikkede, norske vottene ble en symbolsk og fin bryllupsgave syns jeg. Jeg håper nemlig at de nygifte husker på å fortsette å gå hånd i hånd iblant, at de holder hjerter og hender varme for hverandre, at de setter pris på det fine i det uperfekte, at de dyrker både det de har felles og det som gjør dem unike (vottene passer jo sammen, uten å være identiske), og i dette tilfelle at de kanskje vil flytte seg over til Norge med tid og stunder.

Innrømmelse: jeg har aldri strikket selbuvotter før! Ikke noe som ligner heller, egentlig. Nesten litt utrolig å ha kommet seg gjennom så mange strikkeår uten. Det meste gikk ganske greit, men avslutningen på topp av hånd og tommel fikk jeg i k k e til å bli fin. Skulle jeg hatt vottene selv kunne jeg kanskje bare tenkt at de var greie nok, og at de blir sikkert finere neste gang - men, som bryllupsgave syns jeg nesten de måtte være bortimot perfekte. Så da ble avslutningen gjort av min flinke mor... Har sagt det før og sier det igjen: alltid godt å ha en ekspert i bakhånd!

Mønsteret er fra Sandnes Garn (kit #11), og vottene er strikket i Smart. Det funket bra for en som meg som har litt (stor) respekt for mønsterstrikk, garnet har veldig godt hold og det var ikke så vanskelig å få mønsteret relativt jevnt. Det gikk med to nøster hvitt garn, og bittelitt mer enn to nøster av det koksgrå. Ideellt sett syns jeg godt votter kan være litt tynnere - men: det blir skikkelig kaldt på Manhattan og når den rette årstiden kommer!

12MoK: februarsett

I anledning lillesøster 30 år i dag: passelig vårvarmt pannebånd og pulsvarmere i Drops Alpaca. Gratulerer med dagen!

Pannebåndet har jeg funnet oppskriften på her hos Marion - jeg har strikket det litt bredere etter tips fra henne selv, og uten fôr siden det er vår i luften. Pulsvarmerne er inspirert av disse fra Purl Bee, men er strikket i dobbel perlestrikk for å matche pannebåndet. Jeg har også strikket kile til en kort tommel, jeg syns ofte det blir finest sånn. Begge deler er strikket med dobbel tråd Drops Alpaca fra garnlageret (fargen på¨det øverste bildet er mest riktig), på pinne tre, og det gikk med 55 gram til pannebånd og 65 gram til pulsvarmere.

I februar kom det faktisk ikke noe nytt garn i hus, og garnlageret ble slanket med 425 gram - til sammen har jeg da et halvt kilo mindre liggende enn da året startet. Det er ti nøster det, og det merkes faktisk i kurvene, selv om de ikke skal bekymre seg for å bli tomme på denne siden av sommeren...

en sint strikker prøver igjen

Å strikke flere gaver er et slags nyttårsforsett for meg i år, og jeg var ganske fornøyd med seg selv da grønlandsvarmere og matchende lue ble klare i god tid før bursdagen til venninnen de var tiltenkt.

Pakket inn i en fin gul boks ble de med oppi gata der de skulle legges i postkassen på den store dagen som overraskelse til vedkommende kom hjem fra jobb. Så var det dessverre slik at postkassen var av den låste varianten, og jeg ble stående i dilemmaet om jeg skulle gå hjem med uforrettet sak, eller henge gaven fint på døra og gå. Jeg bestemte meg for å stole på det gode i nabolaget vårt, og lot gaven henge som det første hun ville se på døra si etter en lang arbeidsdag. Man vil jo gjerne tro på at sånt kan gå an. Hvor skuffa tror dere da jeg ble når det viste seg at den var sporløst forsvunnet før hun kom seg hjem? Argh! Timesvis med tynn svart alpakka, bestillingsverk til grønlandsekspedisjon og en lue som bonus - borte! Jeg håper virkelig det tilfeldigvis var en kald tyv som tok pakken med, men frykter den er blitt dumpet da det viste seg at innholdet egentlig hadde null pengeverdi. Rett og slett litt motløs kan man bli av sånt.

Men nå prøver jeg meg som gavmild igjen om noen dager. Disse vottene er egenkomponerte, og passer iallefall min hånd perfekt. De er strikket på pinne 3 i dobbel tråd Samarkand fra Holst (ull/silke), og fargen er Ginger Lily. Vottene veier så vidt over 40 gram. De er tynne og føyer seg etter hånden, men har samtidig godt hold.

I håndflaten skjuler det seg et hjerte - så da hever jeg meg over sinnet og hevntanker mot tyven og sender kjærlighet ut i verden igjen. Men jeg henger den ikke godt synlig på en dør.

grønlandsvarmere

Min super tøffe venninne skal gå på ski over Grønland (ja - den stoooore øya, ikke bydelen!) i vår, og da trengs det pulsvarmere til å ha inni vindvottene. Håper disse kan fungere.

Grønnlandsvarmerne er strikket av ett nøste Drops Alpaca, på pinne 3, i et mønster som ble til underveis. Bestillingen var at de skulle være ganske lange så de sitter godt på. Det er stort sett ribb med 2 rette og to vrange over 40 masker, glattstrikk på uttak til tommel, og et flettemønster framme på hånda. Kanskje jeg skal prøve å skrive det ned? Får virkelig respekt for mønsterdesignere hver gang jeg prøver!

vips: vott!

I et nett med det jeg trodde bare var gammelt restegarn fant jeg dette...

Vottene stammer fra høsten ca 2004, jeg strikket flere par votter til venninne-julegaver, men da turen kom til votter til meg selv gikk jeg tydeligvis lei litt før jeg var i mål. Jeg spør meg jo hvordan de ble liggende med SÅ lite arbeid igjen for å få fullført - men nå, nesten 10 år etter, er de iallefall ferdige!

Ikke lenger sikker på hverken garn eller oppskrift, men de er iallefall en smal modell med godt hold i siden garnet er dobbelt. Tror det er Pt2? Så håper jeg bare det blir l e n g e til vottesesongen er igang igjen.

ca abra alba

Til en lekker frue som ble 50 i helgen er kun det beste godt nok.  Garnet Silk Blend fra Manos del Uruguay er en blanding av merino extrafine (70%) og silke (30%). Jeg syns dette garnet har en helt perfekt balanse mellom å være matt og blankt samtidig, og nydelige farger. I tillegg er Manos sine produkter rettferdige  - et stort pluss i min bok.

Nøster og pinner ble med på lang biltur i snøriket Norge i helgen.....

....og resultatet ble et litt vårlig vintersett inspirert av Matilde Skår sine fine Abra Alba pulsvotter.

Luen er strikket etter denne oppskriften, og med et tynnere garn enn i originalen, 9 ekstra masker og en ekstra fellingsrunde i toppen ble passformen fin til et damehode. Vottene er i utgangspunktet like Abra Alba, men jeg er ingen hekler, og avsluttet derfor toppkanten med 4 pinner vrangbord, som i starten, og strikket tommelhullet uten den fine heklekanten som finish. Akkurat det tommelhullet ble ikke perfekt, men totalt sett liker jeg settet veldig godt! Mulig jeg må ha et selv også...