Vi er så heldige å få låne barnevogn og babyseng av en liten venninne som har vokst fra utstyret sitt - faktisk er snuppa blitt så stor at hun begynte på skolen denne uka. Som takk for lånet skal hun få en skolegenser for kaldere dager av oss - en
Bloomsbury i
Abuelita Tjukk Merino. Gøy og kjapt på pinne 5,5.
Genseren strikkes fra toppen og ned. I starten måtte jeg holde tunga rett i munnen for å huske både hullmønster og økninger, men etterhvert gikk det lett som en lek. Ingenting annet å huske på på bol og armer enn den lille hullrapporten - akkurat nok til at det ikke blir kjedelig. Også syns jeg den er så søt! Særlig måten mønsteret rammer inn brystpartiet på syns jeg er et supert eksempel på hvor enkelt en kan få til fine konstruksjoner med strikking.
Skolejenter nå til dags er jo bare seks år gamle den første høsten, men genseren er i størrelse 8 år. Jeg kjenner strikkingen min godt nok til å vite at ting gjerne blir litt mindre på mine pinner enn i oppskriften - og det ble denne også! Garnet som er oppgitt av designeren (Malabrigo Merino Worsted) virker for meg til å ha ganske samme spesifikasjoner som Abuelita Tjukk Merino, men likevel ble min genser 10 cm mindre rundt brystet enn oppskriften sa den skulle bli. Så da er den kanskje passe til en førsteklassing?

Fargen valgte jeg etter å ha forhørt meg med pappaen om skolejenta sin favorittfarge - han bare lo og mente det var et teit spørsmål - hun var visst en ganske A4 liten jente på det området: "rosa - lilla - lyserødt!" Så da ble det den herlige lyserosa "sukkerspinn" - av alt det gode med Pickles syns jeg nesten fargeutvalget er det beste. Men så, senere, spurte jeg damen selv hva favorittfargen var og da var den plutselig blitt turkis! Sukk. Jeg var nesten helt ferdig med genseren og det var ikke så aktuelt å begynne helt på nytt med ny farge, så da legger vi med noen turkise pyntesaker.
Før har jeg strikket en liten
topp og en liten
kjole fra toppen og ned, men aldri en hel genser. Jeg liker det! Et lite minus syns jeg er at det ble litt klønete å snu rundt på hele arbeidet mot slutten av den siste armen. Samtidig er det et s t o r t pluss at hullet under armen ikke må sys igjen til slutt, for det får jeg aldri fint. Det ble ikke toppkarakter på utseende under disse armene heller, men jeg slapp iallefall å bruke nåla! Er det noen som har et godt tips for å få akkurat det partiet fint?
Og et par spørsmål til:
Garnforbruket forsto jeg meg ikke helt på. Oppskriften oppgir 4 hundregrams hespler, men jeg brukte litt under tre. Kan hele den feilmarginen være bare på grunn av at jeg strikker fast? Forstår det når det blir i underkant av 50g igjen, men ikke i overkant av 100g.
Og:
Av ren nysgjerrighet veide jeg genseren og det som var igjen av den siste hesplen, og til sammen veide dette 260 gram - så jeg føler på en måte jeg har blitt snytt for nesten et femtigrams nøste... Har ikke kommet på å veie innkjøpte nøster eller hespler før - er det vanlig at avviket er såpass stort?
Og - til slutt - PS: Tusen takk for fine kommentarer på den
vindskeive restevesten min, koselig at dere setter pris på litt ærlighet! Syns generelt strikkebloggverden er et befriende lite selvhøytidelig sted å være, så takk til alle dere bloggedamer for det :)